Markedsdag i Douai

Idag er første dagen av ungenes sommerferie, og vi tilbringer noen dager hos «Méme» i Douai (ungenes farmor, min svigermor). Hun spurte meg om jeg hadde lyst til å stikke en tur på markedet etter frokost, og jeg var ikke så veldig vanskelig å be. Jeg utstyrte meg med mobil, penger og handlenett, og travet av gårde. Mémé bor veldig sentralt her i byen, i et flere hundre år gammelt hus der hun selv ble født. Hennes barndomshjem, altså. Herfra når man det meste i gangavstand. Bare et par kvartaler unna er det ostehandlere, fiskehandlere, bakere, vinhandlere og mye mer. Deilig!

En av de mange frukt- og grønnsakshandlerne på markedet

Det er lenge siden jeg var på lørdagsmarked her i Douai, og det var enda kjekkere enn jeg husket. Jeg prøvde så godt jeg kunne å blende inn (tok f eks ikke fram mobilkameraet før jeg hadde tatt meg flere runder rundt), men det var ganske mislykket. Selv om jeg stod der med mitt handlenett over skuldra og prøvde å se fransk ut, ble jeg avslørt med en gang jeg åpnet munnen og prøvde å si noe på fransk. «Anglais?» «No, norvégienne» «Aaah! Norvège!» Brede, overraskede smil og masse, raske ord på frengelsk, iblandet store, franske armbevegelser. Jeg lot meg sjarmere, selvfølgelig, og kjøpte en megastor kurv med fantastisk lekre, men rådyre moreller. «Ah! La Madame est très riche!»

Grønnsakshandleren ble veldig blid, dels fordi jeg var norsk, og dels fordi jeg kjøpte så mange overprisede moreller av ham. 🙂

I motsetning til f eks fisketorget i Bergen, er ikke markedet her i Douai et turistmål. Hit kommer lokalbefolkningen for å handle, og det er jo mye koseligere. Det er ikke umulig at jeg var den eneste turisten der idag.

Fiskehandleren på torget. Med fersk fisk (check!). Uten turister (check!).

Jeg får flashback til oppveksten min i Vestfold, i den tida det fortsatt fantest levende marked der. Slik jeg husker det, var det marked på torget i Larvik hver eneste hver dag sommerhalvåret igjennom, men det er ikke umulig at det er minnet som lurer meg, og at det bare var et par dager i uka. Jeg vet i alle fall at jeg selv lå på alle fire i jordbæråkrene i Brunlanes, grytidlig om morgenen, for at jordbærene skulle være klare når markedet på Torget åpnet senere samme morgenen. Godt, gammaldags barnearbeid, altså. Det tok flere år før jeg orket friske jordbær, etter et par somre i jordbæråkrene.

Denne jenta i bakgrunnen har kanskje dette som sommerjobb? Skolene her i distriktet har hatt sommerferie siden sist tirsdag.

Rykende ferske egg, nylagt av lykkelige, franske høner (antar jeg), og et enormt utvalg av frittgående oster. Legg merke til det franske ostekartet på veggen til høyre!

Rødbeter og purre i store bunter. Nesten så man blir fristet til å bli vegetarianer.

Et spørsmål om fokus: De saftige, frodige salathodene i forgrunnen, eller sneipen i mellom torghandlerens fingre. Jeg handlet ikke hos han her. Jeg holdt meg til norgesvennen med de deilige morellene.

Her er det altså fortsatt godt, gammeldags marked. Her får man grønnsakene i brune papirposer. Alt betales kontant. Skiltene er håndskrevet. Alt er slik det skal være.

Jeg handlet to pakker nystekte sirupsvafler, et glass eucalyptushonning, to spekepølser (en med valnøtter og en med fiken), to bunter redikker, en melon, fire flate ferskener, og den ovennevnte kurven med luksusmoreller fra Provence. Så våget jeg meg til å ta bilder til bloggen. Alle de jeg hadde handlet av, var veldig fornøyde med å bli tatt bilde av. 🙂